Colombia

Varebilene står parkert på rekke og rad og venter på oppdrag

En av de mange koselige uteresturantene julepyntet

Fruktkonene

Plaza de la Aduana

Hesteskyssene står klar for oppdrag

Camellon de los Martires plass

Porten inn til gamlebyen med det karakteristiske klokketårnet

Stemningsbilde fra et av de mange torg i byen

Innseiling til Cartagena i soloppgangen 1. juledag

Hei her er vi igjen :) Nå har vi vært her i Cartagena siden 1. juledag. Turen hit fra Aruba tok lengre tid enn vi hadde regnet med på grunn av lite vind, så julaften ble ute på sjøen med et fantastisk stjerneteppe over oss. I den tiden vi skulle ha spist julemiddag seilte vi forbi Barranquilla, en stor by som har vært styrt av kokainmafiaen i lang tid. Vi måtte ta en stopp ei natt på turen i ei lita vik utfor en liten landsby like ved Santa Marta, på grunn av mye drivtømmer i sjøen.

Colombia er jo ikke kjent for å være noe velstandsland, og selv her i Cartagena som er en turistby og kanskje en av de bedre plassene, ser vi utrolig mye fattigdom. Alikavel ser det ut til at folk er fornøyd og klarer seg så best de kan med gatehandel av mange slag. det er en yrende aktivitet nesten hele døgnet i gatene. Det er mange uteliggere som sover på ei pappeske i parkene eller under ei av de mange bruene.

Gamlebyen her er fasinerende med alle de gamle husene og stemningen, de unge Cartagenerne vi har snakket med betegner byen som romantisk, og det må vi bare si oss enig i.

I nyttårshelgen tar vi fatt på siste etappe i rettning San Blas og Panama. Godt nyttår til dere alle :)

Marit og Olav

ARUBA

Hei igjen
Her kommer en liten hilsen fra Aruba, vi kom hit i gårkveld og har hatt en nydelig dag her. Dette er den tredje av ABC-øyene og minst like vakker som de andre to vi har besøkt. Her ligger hvite badestrender helt inn til byen med flotte hoteller og butikker for den feite lommeboka. Sentrum her er nok noe mer amerikansk med mye mer julepynt og glitter enn det var på Curacao, men felles for øygruppa er at det er rent og pent. Det flyter ikke av søppel og tyggiser over alt.
Vi skal sjekke ut her fra i kveld og starte på den lange ferden til Cartagena, som vi håper å nå fram til før julen ringer inn.
Anne og jeg hadde en liten trimtur inn mot sentrum før solen begynte å steike i dag, da fikk vi tatt noen bilder som forteller litt om øyas stemning og innhold.
Fortsatt god advent og snart jul
Marit

ARUBA

Hilsen fra Curacao

Å jul med din glede enten det er 30 minusgrader eller 30 plussgrader.

Vi har nå vært her i Curacao i over ei uke, og vil være her enda noen dager i håp om bedre vindforhold langs Colombiakysten. Planen er at vi skal ha jul i Cartagena, men at det er ca 3-4 døgn seilas dit.

Vi har hatt fine seilturer så langt og fått sett mange flotte øyer og badet fra mange nydelige strender. På noen av seilturene har vi hatt selskap av delfiner som har lekt seg langs båtsiden og flygefisk som svever elegant over bølgetoppene.

Curacao er den største av ABC-øyene med ca 140000 innbyggere. Den største byen og hovedsete i de Nederlandske Antiller er Willhelmstad. Den har vi opplevd som en koselig og rein by, med mange koselige restauranter og butikker, kan absolutt anbefales som feriemål. Det er mye folk fra Nederland som reiser hit på ferie, de sier det går direkte fly fra Amsterdam hit hver dag. Øya har tre språk, spansk, nederlandsk og et lokalt språk i tillegg til at de fleste snakker engelsk. Så det er en blanding av Latin Amerikansk og Europeisk miljø her.

Vi har vært ute på noen turer og sett på lokalmiljøet, et fort med ei gammel borg, og besøkt noen badestrender i nærområdet.

Vi ligger for anker i ei havn som kalles Spanish Water, for å komme hit måtte vi passere en smal kanal, så det er nesten som en innsjø. Den blir betegnet som Caribiens luneste og tryggeste havn. Her ligger mange titalls seilbåter rundt oss. Det er båter fra mange land med mye trivelige mennesker, som vi har hilst på. Så langt har vi registrert to norske båter her i tillegg til oss. Den ene skal ut Panama til Stillehavet, den andre til Cuba og nord i Caribien. God jul og på gjensyn fra Colombia

,

Bonaire

Hei igjen :)

Nå har vi vært ute i Venezuelas "sjergård" i tre uker, det har vært et eventyr som bare må oppleves og kan ikke beskrives fullt ut. Nå er vi kommet til den første av ABC-øyene, Bonaire som er ei lita øy med ca 12000 innbyggere, et lilleputteland som hører under Nederland. Øya er kjent for å være veldig vellholdt og rent, noe vi bare kan si oss enig i. Men alt her er veldig dyrt, det skal være den dyreste plassen i Karibien, så her fristes vi ikke til noe shopping. Vi seiler videre til Curacau i morgen, det er bare en dags seiling herfra. Vi er ute i byen og har funnet oss et nett slik at vi kan formidle litt av våre inntrykk med dere der hjemme. Vi er nok ikke i samme julemodus som dere der hjemme selv om det er begynt å komme opp litt julepynt her og der - der er jo alt for varmt for å få noe julestemning for oss nordboere :) Vi nyter sommeren som uteble i Bergen for noen månder siden..........

Los Roques

Hei til dere der hjemme i julestria :)
Vi er nàa kommet til ei litt storre oy i Venezuela. Vi har vert innom tre nydelige oyer med nesten kritthvit sand og turkis hav som har en temperatur paa 27 varmegrader. Saa der forstaar at vi sysler med helt andre ting enn dere der hjemme. det er litt vanskelig aa forstaa at det er snart jul selv om det er begynt aa komme opp litt julepynt her og der i byene og tettsteden rundt forbi. Vi har seilet ca 300 nautiske mil saa langt, vi har enda to dagers seiling for vi er paa ABC-oyene men med noen dagers stopp i mellom. Der faar vi mulighet til aa legge inn bilder fra turen, da skal dere faa se flotte omraader, det er paradis paa jord:)
Hei saa lenge! Marit og Olav

Etter to flotte uker i Crews Inn Marina i Chaguaramas ved Port of Spain, med veldig mye jobbing, og mye besøk i det flotte bassenget for både store og små, er vi nå klar for å sette kursen for nye sydhavsøyer og nye eventyr. I dag fikk vi på plass genoaen, båten er ryddet og spylt, det er provantert og alle tanker er fulle av ferskvann, det vil si noen er diesel på, men ikke så mye, det trengs ikke, for vi skal seile! Det begynner å bli sent på ettermiddagen, så det blir å statre med nattseilas.

Vi setter kursen vestover og regner med å strande på tropisk paradis i morgen ettermiddag. Følg med !

Olav.

Hei igjen:) Dagene de går fort i varmen, vi har nå gjort unna andre helga vår på Trinidad - og temperaturen holder seg på godt over 33 grader fortsatt.

Vi har gjort litt av hvert de siste dagene. Fredag var Anne og jeg på et av byens kjøpesenter, det skal få være det flotteste senteret jeg har sett, det var bare helt nydelig og med masse flotte butikker. De hadde forresten pyntet til jul der med det flotte juletreet, men for oss ble det litt malplasert med sol og varme ute.

Fredags kvelden hadde vi besøk av et par fra Meløy (Glomfjord), som bor og jobber her i Port of Spain. Vi hilste også på noen av mannskapet på en norsk suplybåt, som ligger ved kai her. De inviterte oss på besøk ombord i løpet av helga, så der har vi vært i ettermiddag og spist farsdagskake. Heldig for Kleng som hadde sin første farsdag å bli satt litt pris på. Ellers har vi vært på gudstjeneste i ei kirke i dag, det var en av de unge menn som jobber her på Crews Inn som inviterte oss med. Den begynte kl 07.00 og var ikke ferdig da vi gikk kl 10.00, så her er det ikke snakk om å sove utover søndagsmorgenene. Ut over dett tilbringer vi en del tid ved og i bassenget.

En hilsen til Besten der hjemme:)

Crews Inn

En ny dag er tilbakelagt og vi sitter nå på dekk i måneskinn og nyter en varm og stille aften her i havna. I dag har vi fått den nye doen på plass, og kjøleskapet blir ferdig reparert i morgen. Olav og Anne har vært på supermarket og handlet inn til turen, litt mer enn julehandel hjemme vil jeg påstå. Liva og jeg var på trilletur i området her imens og hørte på fuglesangen og tok bilder av noen kjente potteplanter som vokser ute her og er mange ganger større enn de vi har i stua hjemme.

På plass ombord i SY Lennuk

Eller i følge navnet som står i hekken og baugen heter den La Familia. Og den ser virkelig ut som en familiebåt med mye saker og ting på dekk og i vanter og stag. Skipper og maskinist jobber jevnt og trutt for å få båten klar for tokt. Foreløpig ligger vi i Port of Spain og nyter varme dager her. Det er en flott marina her med tilgang til vaskerom, bibliotek med en god del norske bøker, et flott basseng med herlig temperatur på vannet. Alt står bra til med hele mannskapet og vår lille lettmatros Liva, hun har funnet seg godt til rette i sin nye bopel. I natt sover hun og Anne på dekk, temperaturen er 26 grader og vindstille. Marit

Vi er på vei!

Følg oss på: www.7hav.com
...men her vil det kanskje også komme nokon helsingar. Maskinsjef Olav og baugpryd Marit skriv nok litt her dei neste 3 månadane dei er mannskap.

Kpt Kleng

Snart avreise

Liva er født. Avreise Trinidad er satt til ultimo oktober 2009.

6 månader til neste frukost og flagheising på LENNUK

Lennuk står nå på land på Peake Yacht Service i Trinidad til Jordomsegling startar oktober 2009.

Kort om turen sørover 8. - 23. februar:

St Vincent:
Kingstown, Young Island. Snorkling, tur til toppen av Duvernet med kanonar, fiska barracuda på veg sørover.

Bequai:
Port Elisabeth, Admiralty bay. Middag hjå mobilfokusert jente. Dramatikk når ankeret ikkje ville opp når me måtte flytta pga avdrift. Heldigvis vart me ikkje hengane på tvers av ankerkjettingen til australieren bak... Taxi; Turtle farm, whaling museum, Moonhole

Tobago Cays:
2 netter. Skilpadde, hai, rokke.

Union Island:
Clifton, utsjekking frå St. Vincent and the Grenadines

Petit St Vincent:
Hummer, fottur opp og rundt den privateigde øya. Hissig vakt som jaga oss derifrå, men mildare etterkvart med avslutninga 'it's not me ju nåv, it's the manager...'.

Carriacou:
Sandy Island. Hillsboro, middag, med is!, på strandrestaurant ved bordet som me fekk av ei norsk kanadisk dame! Tyrell bay, mangroveskog. Fiska tunfisk på veg sørover nord for Les Tantes.

Grenada:
Molliniere point. Undervanns skulpturpark. St George. Fort George. Taxi: Grand Etang, foss, Morne Jaloux.

Trinidad:
Scotland bay, tur på land i jungel, første kontakt med howling monkeys.
Chagaramas og Peake's. Middagar og drikke på Vespa restaurant. Aslak i 3 dagars skytteltrafikk med gummibåten i hawaiskjorte og hatt for å ordna immigrasjons og tollpapira. Me andre prøvde å få det til å sjå ut som om me hadde det travelt med å klargjera båten for opplag... Kløing av dei etterkvart desperat mange myggstikka frå natta før, og natta før, og... natta før.
Port of Spain, barnas karneval søndag kveld, nydelige ungar, men desperat høg og monoton musikk.

Bileter frå turen

20.02.09

Gode lesar

Båten ligg nå i Scotland Bay i Trinidad. Me kom over havstykket frå Granada i går, turen tok 17 timar. Me sigla heile natta og halve dagen ( oml 90 naut mil og motstraum heile tida)

Turen går mot slutten. I dag skal me setja båten på land for lagring til neste tur, som etter planane startar for Kleng og Anne hausten 2009.

Det finnest ennå mange ting å skrøyta av, me har sett, me har høyrt , me har opplevd. Skrøytekalenderen er ennå ikkje full. Det vil koma nye innlegg om dette.

Ettertanken melder seg, kva var det me erfarte, kva har me lært, kva har turen gjort med oss? Nokre slike tankar har eg gjort meg.
For meg var det eit utruleg flott avbrot frå standard norsk liv og travel legekvardag. Temposkiftet ( meir avslappa ) og perspektivskiftet ( andre livskår, andre livsverdiar kring oss ) har gjort oss til meir tilfredse menneske. Kan hende går det fort over, det norske tempo og kav kan fanga oss inn att temmeleg fort. Likevel har me erfart dette, eg trur ikkje det kan missast. Menneske som opplevdest stolte og nøgde trass i lite midler er alltid til ettertanke.

Kvar av oss har elles fått med seg ettertankar til turen heim , som startar om 3 dagar. Signy og eg reiser til New York og stoggar hjå vener der i ei veke før me kjem heim att.
For vår eigen del vil me gjerne leggja inn nokre oppsummerande innlegg etter at turen er over, gjerne nokre bilete også.

Så vil me takka for flotte innlegg og kommentarar på bloggen!!
Me sette svært pris på dei, men diverre vart det lite med tilbakemeldingar frå oss til den som kommenterte.
Alle som har sett på og fylgt med på bloggen: Vonar de har hatt både spanande og lærerike stunder.
Det hadde vore betre med mange småinnlegg stadig, men tilgong til internett har variert og difor har det gått dagesvis mellom kvar gong me har lagt inn nye tekstrar.
Slik vart det.

Aslak

Snart nattseilas

Foto: Yngve Åsnes

Helsing frå Målfrid og Lazaro

Hei alle saman.

Ja, nå er det blitt eit minne turen vår i Karibia. Me trur dette er noko av det mest annaleisa me har opplevd.

Me må innrømme at første dag tilbake var det herleg med ein skikkelig ferskvannsdusj, og den stora goa senga vår. Dessutan var det nydelig vinterver her heime. Men det gjekk ikkje så lenge før me sa: "Me vil tilbake". (jfr. Aslak si historie om byfolka som var på hyttetur på Sjernarøy). Nå er stovebordet fullt av konkylier og koraller. Eit syn, og Målfrid er glad ho ikkje gjorde eit valg av det ho hadde samla.

Sjøl om me opplevde ein del sjukdom og sjøsjuke då me var på båten, er det ikkje det me sit att med etterkvart. Me kjem nok ikkje til å segla rundt jorda, men er veldig glad for denne pplevinga saman med dykk på La Familia. Den er berre eineståande. Siste segldagen var verkeleg flott, i medvind frå Bequi til St. Vincent. Fine jevne dønningar, vind og sol i bikini utan å frysa (...når me les om de som fekk sjå delfinar hoppa rundt båten, blir me litt misunnelege...det var det me sat og ynskte oss då). Me samanlikna øyane med Ombo og Finnøy og Talgje etc. Men her var det skikkelig ope hav mellom øyane, og STORE bølgjer og dønningar. Den eine turen me hadde frå Petit St. Vincent til Mustique (som me ikkje nådde) er ein tur som eg kjem til å sjå for meg lenge!!!Eg veit, medan det står på, at dette er eit minne for livet, og som eg er glad for å ha, når det berre er over.

Eg (Målfrid) ser for meg dei svære bylgjene som eg syntes kom frå alle kantar, og Signy som plutselig nesten sat i sjøen, medan eg så og sei sto rett over henne på benken eg sat på. Signy sat med ryggen i sjøen og smilte. "Nei, han (båten) velte ikkje". Og det stemte heilt. Eg såg rett fram, og såg rett inn i bylgjene, for i neste øyeblikk å stå på ein åskam og sjå på havet der nede. Same kor store bylgjene var, vart dei estimert til 3m høge. Det var ikkje å stola på. Lazaro lukka augo i 4 timer før han bestemte seg for å mata fiskane... det smakte sikkert godt :-). Det var også utrulig jillt for meg å finna og samla konkylier og koraller på strendene. Eg laga ei heil utstilling på ei strand på Canouan av dei eg fann der, for dei som vil sjå det. Det var også veldig kjekt då Erling rodde Berit og meg inn til ei anna strand, og me fann og samla konkylier i høljeregn. Me var like våte under regnkleda som utanpå, men varme likevel.

Eg (Lazaro) ble kanskje sjøsjuke med å bare svømme 1. dagen? nei da... det var sikker noe annet eg fikk med på flyturen ned. Dag nr.2 ble matforgiftningå med kald roti på gatå i St Vincent. Deretter flunså som varte i fleire dager uten at hosten ga seg før fleire dager etter at eg var komme heim. Eg treng ikkje å gi fleire detaljer om resten. Som Aslak seier: "han har vore litt redusert". Det er kanskje litt flaut å sei at eg kunne like godt ha hatt opphold ved sjukehuset i Young Island en god del av turen. Men då eg var frisk drog eg i det blåe og kvite og det røde og svarte tauet som eg fikk beskjed om... kan tro at eg var sterk! Om eg lærte å knyte knuter? nei, dessverre. Men eg kan også sei i min favør at eg fiksa steikeovnen, fekk lov (og pris?) for å laga mat når eg var i stand til å eta, klatra på masta som Kleng ba meg om, satt framme på båten med Tivoli følelser under seiling, og ellers ga moralsk støtte til Aslak når han reparerte det som måtte fiksast under turen. Storkoste meg kvar gång eg hadde anledning til å snakka med dei lokale, uansett hudfarge var alle dei fulle av historier eg ville høyre.

Likte også når (iallefall) Målfrid lo av mine vitser, og når (iallefall) Aslak sang med meg på seilasen. Taxi-buss turen i St Vincent frå Young Island til Kingstown var også ei oppleving. Det var ikkje snakk om ikkje å vera merksame på å få folk med seg på bussen. Då me kom opp på vegen, var det ein "buss" som skulle motsett veg av det me skulle: Dei ville ha oss med, ... for etterpå "skulle dei jo tilbake". Det blei løyst med at den riktige taxi-bussen kom då og me gjekk på på denne. Calypsomusikk på full guffe og stappfullt. Rastahår på gutane, og stramt hår samla i hale etter fletter på jentene.

Siste kvelden aleine på St Vincent, med fargerik begravelsen og tilbake turen til restaurangen soldnedgangen og dei fine serviett (souvenir te Lazaro) + herlig middag og hostesaft te Aslak, var en nydlig måte å avslutte feien. Me forteller ikkje om tilbaketuren til kaien og båten, men me vet det som skjedde.

Alt dette båtlivet, det var både dramatisk og fullstendig avstressing. Det var nok meir styr for Aslak og Signy som hadde med seg så fullstendig uerfarne båtfolk som oss. Heldigvis var det eit par som kunne det med båt, og i tillegg, ikkje blei sjøsjuke ein einaste gong.

Me ser ofte føre oss stadene me var på, fargane på havet, det intense lyset, den fantastiske frodigheten, dei ufattelig vakre korallreva med ei ubeskriveleg framsyning av fiskar i intense fargar og fantasifulle mønster. Tenkjer nå at me skulle jo ha snorkla endå meir (forresten, kjekt å symja med symjeføter). Blir det ein "neste gong"? håper det...

Takk for å få lov te å bli med dokke på dette.

Lazaro og Målfrid (*)

---
(*) som har bidratt med å oversette Lazaro frå den rare dialekten han bruker, til noe leselig nynorsk.

Dagens store hending

Dagens store hending

Aase sine tankar 12.02.09

12 februar.

Hei !

Det er utrolig deilig å være i Caribien. Det gjer ingen ting om underlaget svaie, vindane ule. Det er akkurat slike lydar som skal til for å slappe godt av. Vi har tatt av oss klokka, står opp når det passe og legger oss når øynene ikkje vil holda seg oppe lenger.

Her har eg oppdaga den verden eg ikkje ante at eg skulle få sjå. Eg trudde at enten var ein født for å kunne pusta i maska eller så var ein det ikkje. Men nå trur eg at den som vil klara det, klare det. Under vannflaten finns jo så mye. Fisker i alle regnbuens farger og i alle fasonger, store og småe. Fleire har ein nydelige mellomblå farge. Knall gult er og ein farge som er mye brukt. Me får lov å gå nær inn på utan å skremme dei. De drive med sitt om me går rett over.
Det er også veldig masse lys under overflaten. Skyene ser me også under vann. Vi har også svømmt over skillpadder. Eg skulle ønska eg kunne malt litt meir med ord, så kunne dokke bedre forstått. Men nå må eg heller bare anbefale dokke om å snorkla der dokke er. så får dokke finne ut kva eg snakke om.

Me spise massse god mat. Signy tryller frem litt av kvert. Kvar dag lage me fersk brød. Nå er Venke og meg også blitt bakare. Brødet blir steikt oppi ei gryta på komfyren, og alltid smake det himmelsk.

Nå har me smakt både barakuda og kongefisk. Kjøttet har konsistens som kylling. Når Signy har filetert fisken finn vi heller ingen bein, så eg trur dokke ville likt smaken alle som ein.

Nå befinn me oss mitt i ein nasjonalpark, Tobago Cay. Det hender det regnar noen sekunder av og til. På de små øyene rundt vokser palmer. Som sagt slik er det for meg å ha det eksotisk. Alltid akkopanjert av naturens egen lydharpe.

Aase

Tobago Cays den 11.02.09

Nå er me komne til denne nasjonalparken att med nytt mannskap.
Dei siste par døgn har vinden vore sterk ( Opp mot liten kuling) og me har kjent det på båten, dønningane og vindtrykket at vinden har stilt nye krav til oss. For fyrste gong la me to anker jamnsides einannan for å hindra drag med forflytting.
I dag har me etter frukost og vassfylling, sigla frå Bequia hit, eit godt stykke. Grunna vinden og mannskapet tok me tri rev i storseglet og vel 2 rev i genoaen på slør.
Segleturen vart innhaldsrik, frå gråver, strålande sol til iltert og energisk regn. Me opplevde ein flokk med delfinar ved baugen. Nokre hoppa høgt i lufta!. Borte på sjøen såg me større delfinar.
Flygefiskar såg me i mengd . Dei fleste av oss sat ei tid framme på baugen og opplevde kjøret og spruten , stor oppleving. Farten var oppe i 9 knop.
Ved innseglinga til Tobago Ceys vart vinden ilter og straks etter ausa regnet ned og sette ned sikten.
Vel framme har me snorkla med skilpadder, vore på eit rev og sett småfiskar på botn og matfisk i open sjø. Eirik og Wenche sumde attende til båten og såg ei stor rokke under båten her.
Dagen bar med seg varierte og nye opplevingar for dei fleste av oss. Etter middag på ein Barracuda som me fiska undervegs, er me nå velnærte og trøytte.

AslakFar

Dagens bilder

I vinden!

Nå æ dæ æg (Airik) så sga prøva mæg på makken t Signy. Fyssta fårsøge gjekk jo rett i dass, fårrdæ atta æg hadde tru på atta makk lagre sjøl. Men kunå au trudde.

Me starta mæ ørlidegrann råkkenråll, å fårrdelen va atta me vart kjende mæ enn åssi. Han va greie!

Åsså la me plass et ekstra anker, å trykkte åss ner i gommibåden å for t Port Elisabett, men ikkje i Sør-Afrika. Då hadde dæ gjee lengar ti, å me hadde vel vorte blaudare au. Men der leigte me åss en åben pikkøpptaxi så tog åsse mæ, fysste t sjilpaddeåppdrett, åsså t kvalmuseum å t nogen gråttehus.

Sjilpaddene æ enn trua rase fårrdæ atta dai lokale liga litt for gått å skrabud innmaden av di å eda, så då drive di å sæde ut 5 år gamle nye. Såg noge potle ud, men di hadde visst sett ud øve 600 på dei 10-12 åra di hadde hille på.

På musee snakkte me mæ enn gammale tynnas så va sånasåen t en berømte kvalfangar frå øyna. Han viste fram dæ håndhilna utstyre så vart brukt t å ta live av opp t 70 fot lange knølkvala. Impregneranne! I en 26 fots trebåd mæ nogen te å ro, reiste di ud på have å lurde sæg innpå bagante, åssa klemdan i di enn hånharpun mæ snor festa t. Så vart dæ såregel en raklige påhengs, men motoren va framme, t kvalen vart trøtte nåkk. Då hoppte onkelen åpp på ryggjen av an å stappte av adle krefte enn knivharpun rett imjydlå ribbeinå i hjerta på an. Så vart han heven å sjøen av kvalen, men satsa på at an hadde troffe. Elles sleid an!

Gråttehuså va ikkje befålka, men var utruligt stilige mæ murde veggje å åbninga rett inn. Dei vart visstnåkk leigde ud t folk så hadde nåkk svikkt i knenå t å konna håndtera gått klima, men liden luksus.

Væl tebagars t båden håppte me rett t sjyss mæ snorkel å symjeføde. Meir kule fiska, berg, bølge å stilige fårrmasjona! Græla jillt.

T slutt va dæ middagsmad ude i mørknå å en temmelig friske vinn, men bag sprayhodden æ dæ hellste bara lyden igjen av heile veen.

08.02.09 Nytt mannskap

Etter ei langdryg reise var det fantastisk å koma fram tll Kingstown på St. Vincent, der Signy og Aslak venta med flag og solbrune, varme smil. Vel 35 grader lufttemperatur gjorde og godt etter eit iskaldt besøk i Toronto med snøslaps og vind. Signy si suppe og ferske brød smaka fortreffeleg, men det var nok snorkling i 26 grader varmt hav og tur til toppen av Duvernette som var det store eventyret den første dagen! Det nye mannskapet (Aase, Erling, Eirik og Wenche) har varierande grad av svimletokter, men me er enormt optimistiske og meiner bestemt at me stiller knallsterkt dag 2 etter ei god natts svevn!

7. 02.09 Tur i botanisk hage

Aslak og eg tok buss til Mesobetamia. Etter ein times gåing kom me til ein fantastisk hage.

Seglbåten

La Familia
Båten er overmåte seglvennlig. Det er som han trivst i sjøen. Tidlegare eigar ( Yngve Aasnes, ja dei med skia!) har på alle vis teke vare på og helde båten i stand. Det er innreidd verkstad der toalett nr 2 skulle vore. Verktøy og reservedeler finnest i rikt mon.
Inne er han vakkert innreidd i edeltre. Løysinga med alle skap og hyller gjer at mykje bagasje på kort tid kan stuast bort.
Det finnest to tankar til ferskvatn, til saman 400 liter (100gallons). Me har også nokre plastikkanner på 20 liter kvar ekstra. Gass til omnen er installert bak, i eige kammer. Dieseltanken tek over 100 liter.
Etter dei to verdsomsiglingane er det installert mykje elektronikk for navigering og kommunikasjon. Fleire instrument fungerer som GPS maskinar ( nøye navigering over heile jorda ). For større hav er også ein SSB radio installert (Kortbølgeradiosendar) . Vind og djupnemålarar er standard på slike båtar.
Mastetoppen er 20 meter over havflata. Kjølen stikk 2,4 meter under båten. Maskina er ein Volvo MD20 på 48 hestar, og på akslinga står ein fastpropell. Det er trygt, men set ned farten noko i høve til foldepropell.
For oppankring brukast eit ploganker på 20 kg festa til 75 meter 3/8” kjetting. Me brukar jamnt kjettinglengd på 3gonger djupna. Ankring på sandbotn plar vera sikkert

Takk til mannskapet

Me sit att ved Young Island toeine. Vinden nappar i båten, nå vil han ut på tur att!
Takk til dykk 4 som var med oss i mest 3 veker. Me tenkjer på dei vekene med glede. Det var nytt for oss å vera i lag med andre par over så lang tid og på så liten plass
Takk til Lazaro. Båtlivet var nytt for deg. Du fann gitaren og song dei fine spanske songane. Matstellet fekk eit ekstra løft mot kulinariteten når du regjerte ved grytene. Diverre fekk du turen forsura med sjukdom og plager, men du heldt ut.
Målfrid. Du er raus og velviljug. For meg ( Aslak) var det særs å få vera i lag med eldste syster over så lang tid. Brøda vart kvar dag steikte, det passa du på. Du fortalde om dine turar i nord og sør.
Berit: Det var ei udelt glede å høyra låtten din. Å få sjå korleis du vart snorkletrygg var ei glede.
Berre teneste for andre i byssa. På land oppteken av blomar og tre. Du hadde namna på mange av dei.
Erling: Alltid aktiv med å hjelpa til med segling og påhengsbåten. Du hadde forstand på båtdrift frå før og tok raskt opp i deg prinsippa for segling. Gode historier liva opp samværet.

Alle deltok i seglinga med å hala i ymse tau, sume med tung handtering . Ved oppvaskbenken stod alle ubedde. I land var alle huga på å samtala med menneske me møtte.

Mange takk for 3 veker i Karibien
Signy og Aslak