lørdag 24. januar 2009







Tilhører
Nu sitte vi alle såre fornøyede i vår skute. Dagen er blitt avsluttet med eit særdeles tilfredsstillende måltid. Vi har nå fortæret en Barracuda som så sitt snitt til å gjeste vores lille sluk på ettermiddagen. Før vi riktig viste ordet av det, snurret Berit opp dette Gudslån til vår næring og forlystelse. Dette fiskeekspemplaar ble akkompagneret av ris kokt med ”safran”, erter og bønner, samt oppskåret agruk. Sannelig tryllet Lazaro frem ein rosevin fra Chiles gyldne strender. Ved måltidets avslutning forstummet samtalen til kun korte og lavmælte kommentarar.
Forut hadde vi i dag brutt fortøyningen ved Canouan. Natten hadde forløpt med en del slitsom dunken og jamring fra riggen , formedels vindens hæftige anløb og bølgens aldeles uærbødige behandling av vår skute. Et toug var da også noget skadet efter natten formedels gnissing. Kapteinen er ikke stolt av denne detalj.
Sidenhen har vi seilet over det åpne havstykket mellom Canouan og Meyreau, så langs Meyraus vestre kyst før vi har forlagt oss i ein bukt på den søndre kyst. Bølgenes anløp var heftig men båten er dyktig laget og danser henover sjøen.Her er en lang hvit sandstrand, skogen bukter seg fra toppen av fjellene endest ned på stranden. Efter forankringen var funnet tilfredsstillene reiste vi ( Målfrid unntatt ) til lands for å forsøke å svømme over revene for der å få se dele av det store eventyr som befinne seg under havoverflaten. Vi fant da vannet så grått og sandfylt grunnet de tunge dønninger, at lite ble sett på bunnen. Vi retirerde til La Familia på ny.
Med mannskapet er det hele tiden nytt å fortelle. Erling har blitt stående om kjempen ombord, Signy har blitt det utøvende kaptein. Aslak fikk i går etterretning om at han var frisk fra samme datum Ordets skapermakt er sterkt, og den raske omdefinering fra syk til frisk har gått upåklagelig hen. Lazaro har valgt den berømte : Lad mig prøve at se metoden. Som synes også å virke godt.
Han tilbrakte turen sittende på vår skutes baugspyd hvorfra vi nå og da hørte begeistrede utrop, noen gange med skrekkblandet fryd.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei og godt nytt år.
Dette er fyste gongen eg er inne på bloggen dokkas,-det var spennande å lesa om små og store hendingar.Savne deg på jobb,aslak sjøl om me har det bra med Dr. Inga.Skal helsa frå maen så savne Tenor-en i koret. Kirsten

Anonym sa...

Det høyrest heilt eventyrleg ut. Kjekt å koma inn på bloggen og sjå og med-oppleva.
Artig og å lesa "sjø-skildringa" di, Signy.
Kom på både "Lodsen og hans hustru", og Apg 27.
Vonar de slepp stormen, og det går bra på alle vis, også på den vidare seglasen.
Litt misunneleg...
Arne Dag