Dagens mannskap kjem til å forlata skuta i St. Vincent. Flyplassen ligg omlag 3 km frå båthamna. Det vil gå nokre få dagar før de kjem. Det passer best av alt at de kjem til St Vincent ( Kingstown, Joshua airport ) Me tilrår at de samkjører reisa, me vil gjerne ha dato og klokkeslett så me kan møta dykk.
Aslak capt.
lørdag 24. januar 2009
Tilhører
Nu sitte vi alle såre fornøyede i vår skute. Dagen er blitt avsluttet med eit særdeles tilfredsstillende måltid. Vi har nå fortæret en Barracuda som så sitt snitt til å gjeste vores lille sluk på ettermiddagen. Før vi riktig viste ordet av det, snurret Berit opp dette Gudslån til vår næring og forlystelse. Dette fiskeekspemplaar ble akkompagneret av ris kokt med ”safran”, erter og bønner, samt oppskåret agruk. Sannelig tryllet Lazaro frem ein rosevin fra Chiles gyldne strender. Ved måltidets avslutning forstummet samtalen til kun korte og lavmælte kommentarar.
Forut hadde vi i dag brutt fortøyningen ved Canouan. Natten hadde forløpt med en del slitsom dunken og jamring fra riggen , formedels vindens hæftige anløb og bølgens aldeles uærbødige behandling av vår skute. Et toug var da også noget skadet efter natten formedels gnissing. Kapteinen er ikke stolt av denne detalj.
Sidenhen har vi seilet over det åpne havstykket mellom Canouan og Meyreau, så langs Meyraus vestre kyst før vi har forlagt oss i ein bukt på den søndre kyst. Bølgenes anløp var heftig men båten er dyktig laget og danser henover sjøen.Her er en lang hvit sandstrand, skogen bukter seg fra toppen av fjellene endest ned på stranden. Efter forankringen var funnet tilfredsstillene reiste vi ( Målfrid unntatt ) til lands for å forsøke å svømme over revene for der å få se dele av det store eventyr som befinne seg under havoverflaten. Vi fant da vannet så grått og sandfylt grunnet de tunge dønninger, at lite ble sett på bunnen. Vi retirerde til La Familia på ny.
Med mannskapet er det hele tiden nytt å fortelle. Erling har blitt stående om kjempen ombord, Signy har blitt det utøvende kaptein. Aslak fikk i går etterretning om at han var frisk fra samme datum Ordets skapermakt er sterkt, og den raske omdefinering fra syk til frisk har gått upåklagelig hen. Lazaro har valgt den berømte : Lad mig prøve at se metoden. Som synes også å virke godt.
Han tilbrakte turen sittende på vår skutes baugspyd hvorfra vi nå og da hørte begeistrede utrop, noen gange med skrekkblandet fryd.
Nu sitte vi alle såre fornøyede i vår skute. Dagen er blitt avsluttet med eit særdeles tilfredsstillende måltid. Vi har nå fortæret en Barracuda som så sitt snitt til å gjeste vores lille sluk på ettermiddagen. Før vi riktig viste ordet av det, snurret Berit opp dette Gudslån til vår næring og forlystelse. Dette fiskeekspemplaar ble akkompagneret av ris kokt med ”safran”, erter og bønner, samt oppskåret agruk. Sannelig tryllet Lazaro frem ein rosevin fra Chiles gyldne strender. Ved måltidets avslutning forstummet samtalen til kun korte og lavmælte kommentarar.
Forut hadde vi i dag brutt fortøyningen ved Canouan. Natten hadde forløpt med en del slitsom dunken og jamring fra riggen , formedels vindens hæftige anløb og bølgens aldeles uærbødige behandling av vår skute. Et toug var da også noget skadet efter natten formedels gnissing. Kapteinen er ikke stolt av denne detalj.
Sidenhen har vi seilet over det åpne havstykket mellom Canouan og Meyreau, så langs Meyraus vestre kyst før vi har forlagt oss i ein bukt på den søndre kyst. Bølgenes anløp var heftig men båten er dyktig laget og danser henover sjøen.Her er en lang hvit sandstrand, skogen bukter seg fra toppen av fjellene endest ned på stranden. Efter forankringen var funnet tilfredsstillene reiste vi ( Målfrid unntatt ) til lands for å forsøke å svømme over revene for der å få se dele av det store eventyr som befinne seg under havoverflaten. Vi fant da vannet så grått og sandfylt grunnet de tunge dønninger, at lite ble sett på bunnen. Vi retirerde til La Familia på ny.
Med mannskapet er det hele tiden nytt å fortelle. Erling har blitt stående om kjempen ombord, Signy har blitt det utøvende kaptein. Aslak fikk i går etterretning om at han var frisk fra samme datum Ordets skapermakt er sterkt, og den raske omdefinering fra syk til frisk har gått upåklagelig hen. Lazaro har valgt den berømte : Lad mig prøve at se metoden. Som synes også å virke godt.
Han tilbrakte turen sittende på vår skutes baugspyd hvorfra vi nå og da hørte begeistrede utrop, noen gange med skrekkblandet fryd.
tirsdag 20. januar 2009
søndag 18. januar 2009
På tokt med nytt mannskap.
Gode blogglesar:
Me balar med kveldsstell. Nyss sat me ute kring bordet og hadde kongeleg festmåltid: Tunfisk ( nyfiska og så kjøpt i Wallilabou i føremiddag ), guacamole, erter og gulerøter, ris,steikte bananer. Skal seia magen fekk testa elastikken!
Stjernene glitra over oss, Orion kom seg høgt på himmelen. Venus strålar klårt tidleg på kvelden.
Sidan fann Lazaro gitaren og song fine spanske songar for oss. Så song me alle frå eit lite hefte som Målfrid og Lazaro hadde med.
Etter to dagar ved Young Island på St Vincentøya sigla me i svært lett vind til Wallilabou. Det er ei bukt der mykje av filmen " Pirates of the Caribbean " vart spela inn. Fjellveggene er dramatiske og det står ein steinboge i havet. Mykje av kulissene er ennå att; nokre av bygningane ser ut som frå 1700 talet ( men framsida er laga av glassfiber!) Unge menn ville aldeles trø oss ned med tilbod om å hala i tauet, gå tur med oss ( til ein foss oppi dalen ) eller selja smykke eller fisk eller frukt. Det vart ei øving å vera hard nok å seia nei. dei såg ut som dei trong pengar. Ein fattig og rusa mann ville gjerne gi meg frukter dersom eg gav han pastamat og mjølk til barnet. Eg klarde ikkje la vera: Det vart handel med han. Me kom oss også til den omtala fossen( 3 meter høg ) og bada oss i kulpen. Undervegs fekk me undervising om alle trea som me såg langs vegen. I dag tidleg kl 07 regna det intenst, me kom oss på dekk, strekte ut solsegl/vannsamlar og sette i gong med flasker og dunkar. Til bøya var over hadde arbeidsteamet samla inn mellom 50 og 80 liter vatn til hovudtanken, det var arbeidssamt men også moro.
I dag sigla me hit til Bequia; Fyrst sigla me i vindstilla ( Hvem kan segla forutan vind?) Mange ville gjera mytteri og slå på motoren sidan me ikkje kom nokon veg, men etter 3 timar kom regnveret og kulingen brått kasta på oss. Båten krenga friskt og mannskapet gav lydde av skrekkblanda fryd. Uteverande sjøfolk vart kliss gjennomblaute: Kven har fått oppleva regnkuling, opprørt hav, i badebukse og berre kosa seg?
Sidan slutta regnet, me fekk det finaste seglever og bør som tenkjast kan: 12 knops vind, Storsegl oppe og genoa ute. Kom fram til Admiralty Bay att kl 1530.
Påhengsmotoren
Me har ein Honda 2 hestars 4 taktars motor for gummibåten. Den slo salto i lag med gummibåten, Signy, Kleng og meg i brenningen på stranda ved Petit St Vincent. Det er me ikkje stolte av. Til alt hell fekk Kleng spylt han i ferskvatn tidleg, sjekka motorolja og i gong att på kort tid. For 4 dagar sidan skulle Signy og eg henta dei nykomne på flyplassen. Då daua motoren på veg til lands. Sidan har han starta gong på gong men så stogga etter kort tid. Teorien var tidleg at me anten hadde ureint eller vatn i bensinen. Eg har hatt han oppe to gonger: ein gong for bensintank og slange-sjekk ein gong for forgassaropning. Det siste gjorde eg i dag og fekk ut masse rustvatn. Seinare går motoren som " ei klokke" att. Stolt mekanikus skriv desse runene.
Helsa
To av mannskapet har hatt feber og ein del verk i kroppen. Hosten har også fått innpass. I dag tykkjest dei båe å ha funne att noko av kreftene og deltek i alle aktivitetar ( i går var det ein del soving) Lesaren kan få leggja inn sine forslag på kven dette gjeld.
Kommentarar:
Det gler oss mykje å få respons på bloggen vår. Så merkeleg nok: Me slår opp på bloggen kvar gong me kjem i nærleiken av Weben og er som oppslukte av om nokon har reagert på det me skriv. Takk frå innsendarar, skriv gjerne til oss både erfarne og uerfarne.
lørdag 17. januar 2009
torsdag 15. januar 2009
Kingstown. St Vincent
Me held oss i dag ved telta: Hadde lang frukost, så brått ei høljande regnsbyge. Me opp av stolane ute, fekk fram regnsamleteltet, festa opp og starta tappa. Det vart ei kollektiv oppleving og innsats på høgt plan. Me fekk samla 5 eingallonflasker med vatn.
Så presenninga er effektiv ved godt bruk.
Så har har vore i sjøen i dag og. I ettermiddag til Kingstown. Me handla på markedet, prata med folk. Dessutan var me inne i den Anglikanske og så den Romersk Katolske kyrkja.
Nå er roturane frå båten blitt meir stille att: Me ror som i starten. Motoren har gitt oss utfordringar: Den startar all right, men så hostar han og stoggar etter ei tid.
I dag har me løyst bensintaken, tappa av mykje bensin før me riste resten før avtapping. Det kom lite ureint, men siste bensinen vart mjølkekvit. Me tolkar det som vatn. I morgon får eg så ta opp forgassaren.
Nå er det så mange kokkar her at me vert godt nørte. Etterkvart har me funne fram til kor me kan få oss frukt og grønsaker.
Me kjøpte ein CD på gata, eit lokalt band med kvinneleg solist syng bedehussongar til raggaerytmar. Det er som å få Unni på Karibisk.
Så presenninga er effektiv ved godt bruk.
Så har har vore i sjøen i dag og. I ettermiddag til Kingstown. Me handla på markedet, prata med folk. Dessutan var me inne i den Anglikanske og så den Romersk Katolske kyrkja.
Nå er roturane frå båten blitt meir stille att: Me ror som i starten. Motoren har gitt oss utfordringar: Den startar all right, men så hostar han og stoggar etter ei tid.
I dag har me løyst bensintaken, tappa av mykje bensin før me riste resten før avtapping. Det kom lite ureint, men siste bensinen vart mjølkekvit. Me tolkar det som vatn. I morgon får eg så ta opp forgassaren.
Nå er det så mange kokkar her at me vert godt nørte. Etterkvart har me funne fram til kor me kan få oss frukt og grønsaker.
Me kjøpte ein CD på gata, eit lokalt band med kvinneleg solist syng bedehussongar til raggaerytmar. Det er som å få Unni på Karibisk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)