lørdag 24. januar 2009

Mannskapsbyte

Dagens mannskap kjem til å forlata skuta i St. Vincent. Flyplassen ligg omlag 3 km frå båthamna. Det vil gå nokre få dagar før de kjem. Det passer best av alt at de kjem til St Vincent ( Kingstown, Joshua airport ) Me tilrår at de samkjører reisa, me vil gjerne ha dato og klokkeslett så me kan møta dykk.
Aslak capt.






Tilhører
Nu sitte vi alle såre fornøyede i vår skute. Dagen er blitt avsluttet med eit særdeles tilfredsstillende måltid. Vi har nå fortæret en Barracuda som så sitt snitt til å gjeste vores lille sluk på ettermiddagen. Før vi riktig viste ordet av det, snurret Berit opp dette Gudslån til vår næring og forlystelse. Dette fiskeekspemplaar ble akkompagneret av ris kokt med ”safran”, erter og bønner, samt oppskåret agruk. Sannelig tryllet Lazaro frem ein rosevin fra Chiles gyldne strender. Ved måltidets avslutning forstummet samtalen til kun korte og lavmælte kommentarar.
Forut hadde vi i dag brutt fortøyningen ved Canouan. Natten hadde forløpt med en del slitsom dunken og jamring fra riggen , formedels vindens hæftige anløb og bølgens aldeles uærbødige behandling av vår skute. Et toug var da også noget skadet efter natten formedels gnissing. Kapteinen er ikke stolt av denne detalj.
Sidenhen har vi seilet over det åpne havstykket mellom Canouan og Meyreau, så langs Meyraus vestre kyst før vi har forlagt oss i ein bukt på den søndre kyst. Bølgenes anløp var heftig men båten er dyktig laget og danser henover sjøen.Her er en lang hvit sandstrand, skogen bukter seg fra toppen av fjellene endest ned på stranden. Efter forankringen var funnet tilfredsstillene reiste vi ( Målfrid unntatt ) til lands for å forsøke å svømme over revene for der å få se dele av det store eventyr som befinne seg under havoverflaten. Vi fant da vannet så grått og sandfylt grunnet de tunge dønninger, at lite ble sett på bunnen. Vi retirerde til La Familia på ny.
Med mannskapet er det hele tiden nytt å fortelle. Erling har blitt stående om kjempen ombord, Signy har blitt det utøvende kaptein. Aslak fikk i går etterretning om at han var frisk fra samme datum Ordets skapermakt er sterkt, og den raske omdefinering fra syk til frisk har gått upåklagelig hen. Lazaro har valgt den berømte : Lad mig prøve at se metoden. Som synes også å virke godt.
Han tilbrakte turen sittende på vår skutes baugspyd hvorfra vi nå og da hørte begeistrede utrop, noen gange med skrekkblandet fryd.

søndag 18. januar 2009

På tokt med nytt mannskap.


Gode blogglesar:
Me balar med kveldsstell. Nyss sat me ute kring bordet og hadde kongeleg festmåltid: Tunfisk ( nyfiska og så kjøpt i Wallilabou i føremiddag ), guacamole, erter og gulerøter, ris,steikte bananer. Skal seia magen fekk testa elastikken!
Stjernene glitra over oss, Orion kom seg høgt på himmelen. Venus strålar klårt tidleg på kvelden.
Sidan fann Lazaro gitaren og song fine spanske songar for oss. Så song me alle frå eit lite hefte som Målfrid og Lazaro hadde med.
Etter to dagar ved Young Island på St Vincentøya sigla me i svært lett vind til Wallilabou. Det er ei bukt der mykje av filmen " Pirates of the Caribbean " vart spela inn. Fjellveggene er dramatiske og det står ein steinboge i havet. Mykje av kulissene er ennå att; nokre av bygningane ser ut som frå 1700 talet ( men framsida er laga av glassfiber!) Unge menn ville aldeles trø oss ned med tilbod om å hala i tauet, gå tur med oss ( til ein foss oppi dalen ) eller selja smykke eller fisk eller frukt. Det vart ei øving å vera hard nok å seia nei. dei såg ut som dei trong pengar. Ein fattig og rusa mann ville gjerne gi meg frukter dersom eg gav han pastamat og mjølk til barnet. Eg klarde ikkje la vera: Det vart handel med han. Me kom oss også til den omtala fossen( 3 meter høg ) og bada oss i kulpen. Undervegs fekk me undervising om alle trea som me såg langs vegen. I dag tidleg kl 07 regna det intenst, me kom oss på dekk, strekte ut solsegl/vannsamlar og sette i gong med flasker og dunkar. Til bøya var over hadde arbeidsteamet samla inn mellom 50 og 80 liter vatn til hovudtanken, det var arbeidssamt men også moro.
I dag sigla me hit til Bequia; Fyrst sigla me i vindstilla ( Hvem kan segla forutan vind?) Mange ville gjera mytteri og slå på motoren sidan me ikkje kom nokon veg, men etter 3 timar kom regnveret og kulingen brått kasta på oss. Båten krenga friskt og mannskapet gav lydde av skrekkblanda fryd. Uteverande sjøfolk vart kliss gjennomblaute: Kven har fått oppleva regnkuling, opprørt hav, i badebukse og berre kosa seg?
Sidan slutta regnet, me fekk det finaste seglever og bør som tenkjast kan: 12 knops vind, Storsegl oppe og genoa ute. Kom fram til Admiralty Bay att kl 1530.

Påhengsmotoren
Me har ein Honda 2 hestars 4 taktars motor for gummibåten. Den slo salto i lag med gummibåten, Signy, Kleng og meg i brenningen på stranda ved Petit St Vincent. Det er me ikkje stolte av. Til alt hell fekk Kleng spylt han i ferskvatn tidleg, sjekka motorolja og i gong att på kort tid. For 4 dagar sidan skulle Signy og eg henta dei nykomne på flyplassen. Då daua motoren på veg til lands. Sidan har han starta gong på gong men så stogga etter kort tid. Teorien var tidleg at me anten hadde ureint eller vatn i bensinen. Eg har hatt han oppe to gonger: ein gong for bensintank og slange-sjekk ein gong for forgassaropning. Det siste gjorde eg i dag og fekk ut masse rustvatn. Seinare går motoren som " ei klokke" att. Stolt mekanikus skriv desse runene.

Helsa
To av mannskapet har hatt feber og ein del verk i kroppen. Hosten har også fått innpass. I dag tykkjest dei båe å ha funne att noko av kreftene og deltek i alle aktivitetar ( i går var det ein del soving) Lesaren kan få leggja inn sine forslag på kven dette gjeld.

Kommentarar:
Det gler oss mykje å få respons på bloggen vår. Så merkeleg nok: Me slår opp på bloggen kvar gong me kjem i nærleiken av Weben og er som oppslukte av om nokon har reagert på det me skriv. Takk frå innsendarar, skriv gjerne til oss både erfarne og uerfarne.

Frukost, mmmh nysteikt brød!

lørdag 17. januar 2009

torsdag 15. januar 2009


Kingstown. St Vincent

Me held oss i dag ved telta: Hadde lang frukost, så brått ei høljande regnsbyge. Me opp av stolane ute, fekk fram regnsamleteltet, festa opp og starta tappa. Det vart ei kollektiv oppleving og innsats på høgt plan. Me fekk samla 5 eingallonflasker med vatn.
Så presenninga er effektiv ved godt bruk.
Så har har vore i sjøen i dag og. I ettermiddag til Kingstown. Me handla på markedet, prata med folk. Dessutan var me inne i den Anglikanske og så den Romersk Katolske kyrkja.
Nå er roturane frå båten blitt meir stille att: Me ror som i starten. Motoren har gitt oss utfordringar: Den startar all right, men så hostar han og stoggar etter ei tid.
I dag har me løyst bensintaken, tappa av mykje bensin før me riste resten før avtapping. Det kom lite ureint, men siste bensinen vart mjølkekvit. Me tolkar det som vatn. I morgon får eg så ta opp forgassaren.
Nå er det så mange kokkar her at me vert godt nørte. Etterkvart har me funne fram til kor me kan få oss frukt og grønsaker.
Me kjøpte ein CD på gata, eit lokalt band med kvinneleg solist syng bedehussongar til raggaerytmar. Det er som å få Unni på Karibisk.

kengurubensin på tanken?


Link til usermanual for Honda 4stroke 2hp:
http://www.honda-marine.com/mar_pdf/31ZW6607.pdf

onsdag 14. januar 2009

Mannskapsbyte



Det nye mannskapet er nå kome fram, me har fått oss mat og skal ut og symja. Målfrid og Lazaro har mista ei taske, og me vil venta til i morgon med å reisa vidare.
Erling og Berit er trygt ombord med all bagasje.

mandag 12. januar 2009

Vind og vær - der båten er

http://www.windfinder.com/forecasts/wind_caribbean_animation.htm

http://www.windfinder.com/forecast/kingstown

Gode dagar i St.Vincent, Karibien.


Gode lesar.
Nå sit Signy og eg att i båten ved Yound Island, straks aust for Kingstown på St. Vincent.
Etter nokre dagar med segling i uthamner og til mindre øyar kom me hit i går. Kleng og Anne pakka og reiste så i dag føremiddag.
Stadig er det sola som rår på himmelen, i natt kom det eit par skikkelege regnskurar, vinden er stadig av nordvest, vekslar mellom 10og 20 knop for det meste.
På seilasane imponerer stadig flygefisken med sine lange og stundevis høge flygeturar. Dei held vengjene / brystuggane rakt ut og fer over bølgene, gjerne i lange strekk. I staden for eit flatt vele som på fuglar, har dei spor og eg undrast korleis flyginga kan føregå med så god balanse.
Tidlegare har eg nemnt noko om fiskinga vår: Kleng har kjøpt særs flott snelle og sen som toler 25 kg, me fiskar med ein gummiagn som illuderer ein akkar. Gummiagnet har gilde fargar og ein del blanke felter. Fyrst opplevde me ei kraftig napp, senen rasa ut. Straks etter kunne Kleng snella inn ein sluk som mangla krok. Neste gong fekk me ein fisk som var som klipt av 10cm bak hovudet. Hovudform og fremre del av fisken røpa både storleik og spenst i fisken. Me hadde oss middag av det som var att, barracuda / hai fekk altså mesteparten. Sidan fekk me ein gul fisk. Me hadde middag på den. Kjøtet ved ryggsøyla var seigt, lengre ute fint og laust etter steiking. På veg hit rasa snella ut att. Eg prøvde å stansa utraset med fingen og brende meg. Kleng tok opp kampen. Det var som å fanga ubåt: anten var det slakk tamp, eller så var det utras, snella med full brems, utras. Fiskestonga er halv, berre nedre halvparten vert brukt, den bøygde seg 90 grader! Så brått var det stille i stonga og senen. Alt var forsvunne. Me skulle hatt Ivar Stang med oss då.
Tobago Keys heiter eit svært populært område sørom her. Det er eit stort areal med korallrev. Vatnet er klårt og alle slag fiskar er å sjå. Eg har to gonger sett Stingray (stor rokke ) der. Utallige skilpadder beiter på gras på sjøbotn. Eg vert glad av å sjå skilpadder. Det er ei eiga glede og tilfredsstilling å sjå pustande dyr i sjøen. Det er som å ha full sumar og god varme i sjøen og vera i Vignesholmane.
Andre øyar me har vitja utanom Bequia er Canuan, Mayreau, Petit St. Vincent, Union Island, Carriacou. Mustique ligg I nærleiken, men der er prisar og personar så utanom mitt budsjett. Prinesse Margaret, Mick Jagger laga seg reir der. Det er fælande
dyrt å gå i land.
Desse øyane kan eg ikkje unngå å sjå på som Talgje, Fogn og Skartveit. Sjølve St Vincent er Ombo, med mykje skog og fjell. Ein vulkan på om lag 1000meters høgd kronar øya.
Me er alle i ymse grader steikte av sola. Fleire slag kremar og salvar vert med stor iver oversmurt våre nordiske bleike kroppar og for å unngå alvorleg skade. Med dette slaraffenlivet ( me går opp og ned, balar med segl, lettbåt, sym i havet ) kjenner me på eit vist forfall. Disiplinen til å setja i gong med gymnastikk har ikkje kome til oss.

På La Familia Aslak.

søndag 11. januar 2009

Velkomne til neste mannskap på turen


Velkome skal de vera: Målfrid og Lazaro, Erling og Berit!
Me ligg nå med båten ved Young Island, omlag 5 km aust for Kingstown. Flyplassen ligg mellom byen og denne staden.
Signy og eg kjem og møter dykk kl 0920 på flyplassen. Me skal syta for at de vert innsjekka som "crew" ombord.
Dersom noko skjær seg så skal de ta drosje til Young Island ved Beachcomb. Gå ned til sundet, og der ligg La Familia på anker. Me ligg der passerspissen peikar på biletet.
Det går også å ta buss: HiAce og liknande bussar, plass til 9 ( dvs me har opplevd 19 stk). Det er ikkje skyss for folk med koffertar.
Me kan nåast på VHF 73, event på SMS,
Aslak

aslak var her

lørdag 3. januar 2009

Canouan, Mayrau, Union Island



Canouan den 31.12.2008


Det er nyårsafta. Me har ankra opp i ei bukt sør for øya, det er ei vid bukt med lang kvit strand, bukta har sandbotn, men med felt av øydelagde korallar. Eg undrast om korallane er øydelagde av stormver eller miljøskader. Røysar av korallgreiner ligg strøydde lik skjelett bortetter botnen.( på spørsmål om dette svarar fiskarane at det er uver som har knust korallane) Eg er blitt oppteken av dei fine konkyliene. Signy og eg snorklar over sandbotnen og eg ser ei konkylie der nede. Er så sikker på at ho er dau. Får henne med meg og set fingrane kring kanten, der kjenner eg at sniglen er heime, og eg slepper henne straks ned di ho budde,
Me har vore eit par dagar på St Vincent. Der var me på handel i Kingstown. Rart å sjå at det gjekk halvtimesvis før me møtte andre kvite menneske. Såg etter eit bord for å å ha i cockpiten. Varm og sveitt var jobben, me fann ikkje det me ville.
Båten låg ved Young Island, noko aust for Kingstown. Med gummibåten reiste me bort til ei bratt øy,Douvernette. Det var observert ein sti med trappetrinn oppetter stupbratte fjellveggen. Etter ei plundrete landing ved ein utrasa kai, kom me oss på stien. Det gjekk lukt til vers. Grus var rasa på trinna gelenderstokkane var fallne ut, oppe vaks tre og buskar att over vegen. På toppen storslegen utsikt , dessutan fire svære kanonar på lavettar og ein mortar (mortaren bar årstalet 1600) Kanonene bar monogram GR3 og GR4. Dei stod på lavettar., Det var rester etter eit steinmura hus. Lengre nede gjekk eg inn på ein sidesti mot sør: Der fann eg tilsvarande 4 kanoner og ein mortar. Eit steinmura hus og ein sisterne var også å finna i buskaset. For meg ei påminning om den blodige og krigerske fortid for landa her. (kan GR bety George Rex og talet kva for ein georg?)
Kleng har kjøpt påhengsmotor til gummibåten, så nå er det slutt på dei komiske roturane i lag med alle motorfolka. I båtsamlingane i ”marinaene” er det elles framsyning av båtutstyr målt i høgde, lengde, blenk og fartspotensiale. Der vert me smågutar å rekna.
Han kjøpte seg også tidleg ei fiskesnelle og fekk overta ei fiskestong.Under seilas har me oftast hengande snøre ute med ein gummiblekksprut. Ein gong fekk me napp. Sidan var det ikkje noko å kjenna, det synte seg at kroken var nappa av sluken. Me undrast ennå på kva det var. I dag fekk me napp på ny, for å bremsa på den gode farten på rom slør med full garderobe oppe, loffa me opp, tok inn genoa, starta motor og fekk ned storseglet, Me sveiva inn; Jau det var både glede og vonbort på ein gong., Ein fin stor makrell hang på kroken, straks bak nakke var han som klipt av.
Likevel vart det stykket som var att nok til middag for oss 4. Fiskarane her er sikre på at det var ein Barracuda som hadde angripe fisken vår, Det vart middag til ein barracuda og 4 menneske.
Denne teksten vart ikkje send som forventa, det var ikkje tilgong på internett., I skrivande stund har eg teke fram att teksten og skriv vidare, det er 03.01.09 og me ligg i ly for korallrev utanføre Clifton på Union Island. Me var eit døgn på Mayreau, ei mindre øy med 300 menneske, lange sandstrender og korellrev kring. Me har endå ein gong snorkla over rev, her var litt meir levande rev, meir koraller i vokster. Stadig ser me skilpadder i rom sjø . I dag såg eg og Signy ei vakker stor rokke under båten .
Med beste ynskje om ei fredeleg nytt år frå oss 4
Aslak

Godt nytt år






Eg vil med dette få ønska alle naboar, kollegaer på Lassa, politikarar, vener og andre som les bloggen eit godt nytt år! Dei siste dagane har me vandra litt på land og sett på natur og folkeliv. Helsar dykk med nokre bilete. Signy

film på skrå